Hva er bias?

Når man tar en viktig beslutning er det viktig at den er nøye gjennomtenkt. Man vil ikke at en viktig avgjørelse skal være feil, heller ikke en liten avgjørelse skal bli feil. Dermed blir det viktig og vurdere alle symptomer og argumenter mot hverandre slik at når beslutningen er endelig, er vi sikre på at det er den riktige. Det mange ikke er klar over, og ofte glemmer og ta med i vurderingene sine er det som heter biases. Det finnes mange slike feller som selv dyktige og velinformerte politikere og ledere har gått i, og dermed begått en feilslutning.

Hvor høy er sannsynligheten for at en kvinne i Oslo by vil bli voldtatt neste uke? Hvor mange tror du gjetter omtrent samme sannsynlighet som deg? Ville du spurt om de var enige med deg, eller uenige? Tror du at du klarer å gjette utfallet av denne undersøkelsen? Er det like høy sannsynlighet for å bli voldtatt i Bergen som i Oslo?

Disse spørmålene trenger du ikke svare på enda. Denne artikkelen vil mest sannsynlig endre på noen av svarene. Den vil nemlig forklare hvordan ulike bias kan føre til feilslutninger.
Utgangspunktet vil være Cass Sunstein sin bok Infotopia. Selve ordet bias og semantikken er det vanskelig å lage en definisjon til, men vi kan ta utgangspunkt i at det er en form for fordom eller psykologisk ”felle” på tenkningen din. Man tenker sjelden over det, og mange vet ikke at de er biased.

Man er kun ”biased” hvis disse fordommene påvirker dømmekraften din, slik at synspunktene dine ikke kan bli ansett som nøytrale eller objektive (”en.wikipedia.org/wiki/Bias”).

Hvordan fører det til feilslutning?

En bias er altså noe som kan påvirke deg uten at du er bevisst det selv. Det kan være noe du har emosjonelt nærere bånd til som påvirker din oppfattelse av en situasjon eller dømmekraft. Et eksempel er en undersøkelse Burger & Palmer kunngjorde i 1991(Myers, 2004, p 35). Etter et jordskjelv i 1989 i San Francisco mistet studentene optimismen om deres sårbarhet for å bli utsatt for en naturkatastrofe i forhold til klassekameratene deres. Men innen tre måneder hadde deres illusjon om usårbarhet returnert. Dette er en av flere empiriske bevis for det som kalles tilgjengelighets-heuristikk. Hvor lett det er for vedkommende å komme på et eksempel eller tilfelle av det man spør etter, vil påvirke hvor sannsynlig vedkommende mener det vil skje. På samme måte som at disse studentene følte seg veldig sårbare rett etter katastrofen, vil kvinner i Oslo føle seg sårbare den dag i dag.

Så var det spørsmålet om hvor mange du tror gjetter samme sannsynlighet som deg. Sunstein tar opp på side 138 en bias som fører til feilslutning på både store som små avgjørelser. Han forklarer at folk flest tror deres foretrukne kandidat vil vinne et valg, en form for optimistisk bias. Sunstein kaller det for den egosentriske bias. Problemet er at vi overvurderer støtten eller enigheten med våre medborgere, enten det være seg musikk eller politikk. Dette er en psykologisk felle som kalles ”false consensus effect”(Myers, 2004, p.35-36). Vi setter oss også ofte fast i fella den andre veien ved å tenke at de feilene man gjør, er en vanlig feil som de fleste også gjør. Dette har fått navnet ”false uniqueness effect”(Myers, 2004, p. 35-36). Vil virkelig så mange du først antok gjette omtrent lik sannsynlighet som deg? Mest sannsynlig ikke, du vil nok også føle at mange andre også ville gjettet feil. Plutselig er du da et offer for “false uniqueness effect”.

Spørsmålet om du ville spurt om folk var enige eller uenige med deg bringer oss inn på neste ”felle”. Sunstein tar opp problemet med noe som heter ”confirmation bias”. Han viser med sitt eksempel til prediksjons marked. For mer info om prediksjons marked les Jan Ingar sin blogg. Han forklarer at kjøpere av aksjer på disse markedene selger og kjøper på en måte som passer sitt parti, og sine aksjer. Det Sunstein glemmer å ta med her er at kjøperne mest sannsynlig søker informasjon som bekrefter deres teori, istedenfor å finne bevis mot sin egen mening (Myers, 2004, p.67). Et forslag om en avis kalt ”The Daily Me” var tanken at her kunne folk registrere hva de var interessert i å lese om. Folk ville da kun bli presentert for det stoffet de på forhånd hadde satt. Folk flest leser gjerne artikler de enten interesserer seg for, eller som tiltaler deres tenkning, en slags ”confirmation bias”. Les barebecca for mer om ”The Daily Me”. Det er så mye lettere å spørre etter noe som bekrefter din oppfatning enn å søke informasjon som viser at du tar feil. Dette er jo ett av de farligste symptomene på gruppetenkning og polarisering også. Så tenk etter, er det egentlig så lurt og alltid finne de kildene som er enige med deg? Da kan du jo ta feil.

“Livet kan forstås baklengs, men det må leves forlengs”

sa den danske filosofen Søren Kierkegaard. Hvis du noen gang har tenkt: ”hvorfor forstod de ikke det?”, når noen har gjort en kjempetabbe, er du et offer for det som kalles ”hindsight bias”. Folk har en tendens til å tro at de ville gjettet det riktige utfallet av en hendelse. Du føler kanskje nå at dette visste du allerede? Jeg har selv kjent på følelelsen av å gå i et spøkelseshus, og “visst” at det kom et skjelett fallende ned fra taket.

Representativitets heuristikk er en felle der man ser koblinger som egentlig ikke er logiske, fordi det kan se ut som det er representativt korrekt ved første øyekast. Når du kommer til en ny by og har tenkt deg ut å spise. Ville du gått en plass hvor det var kø for å komme inn, eller over gata der dørvaktene står alene uten plagsomme dyttende besøkende. Køen er et slags kvalitetstegn på at dette er populært, men det betyr ikke det samme som at det nødvendigvis er bedre.

Vi blir alle påvirket av flere faktorer når en avgjørelse skal taes. Men folk flest er veldig sårbare for ”rammeeffekten”. Det vil si at rammen rundt en avgjørelse har påvirkning for hvilke valg du tar. Sunstein tar opp problemet på side 77 og forklarer hvordan folk reagerer på spørsmål angående et medisinsk inngrep. Folk som skulle gjøre et medisinsk inngrep ble enten fortalt at 90 % overlevde eller at 10 % døde. Begge uttalelsene betyr det samme, men selvfølgelig ville færre som hørte den andre versjonen utføre dette inngrepet. Så vurder enda en gang om det er høyere sannsynlighet i Oslo enn i Bergen for å bli voldtatt.

Anker er for mange et effektivt virkemiddel. La oss si at noen skal tippe hvor mange erter det er i et glass. Du forteller tre av dem at det mest sannsynlig er mer enn 300 og tre av dem at det ikke er flere enn 5000. Dette vil påvirke de tre første til å tippe tall ganske så mye nærere 300 enn 5000 og motsatt med de andre. De bruker altså tallene presentert for dem som et slags anker for deres gjetning. Tenk bare på advokater som ofte krever urimelig høye eller lave krav ovenfor retten.

Med disse ”fellene” ferskt i minne kan man bli ganske så usikker på seg selv og sine avgjørelser. Men fortvil ikke. De fungerer også som tommelfingerregler og har ikke oppstått uten grunn. De gjør livet lettere og er i det dagligdagse ikke særlig avgjørende.

KILDER:

Infotopia: How Many Minds Produce Knowledge , Cass R. Sunstein

Exploring Social Psychology, third edition, David G.Myers

Fotballsparkere bruker strømper

Hvis du vil se hva en liten sissel har i tankene klikk på navnet til bloggen hennes for å se et av hennes innlegg… Lillesissel

Et eksempel fra hennes vise tekst er f. eks.

Ingrid sitter akkurat nå og tegner en jente på fotoshop, vi skal altså lage en jente som løper gjennom en skog på leiting etter et eller annet.

Dette flotte bilde er tatt av paulwb. Flere bilder han har tatt finner du på: flere bilder

Andre sider det er verdt å sjekke er flickr.com

Liker du å satse penger på hest, ginn på rikstoto.no

fettsprengt…
homoflyktning…
egensødme…