En ny vår har gitt meg en følelse av hvordan livet burde leves. Samtidig holdes jeg tilbake fra og nyte det fullt og helt. Solen fylt med sine D-vitaminer og inspirasjon gir ny inspirasjon i livet. Men hvorfor dukker den opp på feil tidspunkt. Når jeg egentlig skal sitte inne dagen lang for å gjøre skole, titter solen frem og lokker meg ut. Ut i parken, ut i varmen, ut til folk, ut til kaos. For det blir kaos i Bergen på denne tiden. Studenter som meg selv tar med seg bøkene i håp om at de skal klare og konsentrere seg i solen.

En utepils kan ikke skade for morgendagens lekser. Den gjør gjerne det, for som vi i Bergen er vant med forsvinner ikke solen i løpet av dagen når det er vår, den blir. Derfor blir det sjelden kun den ene pilsen, det blir to, tre, fire. Plutselig ser du tilbake på uken hvor alt du måtte ta igjen skulle vært ajour, og innser at nå er du enda lenger etter enn du var.

Derfor priser jeg det dårlig været og håper at solen ikke titter frem igjen før på vår nasjonaldag, så jeg igjen kan prøve å ta igjen alt det tapte skolearbeidet igjen. Ønsk meg lykke til, helvete starter i dag. Helvete starter nå.