cause United are goin’ to Moscow! For en herlig dag! Det regner i strie strømmer og jeg har masse å gjøre på skolen. En dag som dette tillater jeg meg ikke å tenke negativt. For hadde gutta tenkt negativt i går, ville det aldri gått. En dårlig trend, med tre kamper på rad uten seier toppet seg med tap mot Chelsea på lørdag. United sitt vanligvis sterke pasningsspill har vært fraværende, men moral og innsats har heldigvis veid opp for mye av upresisheten.

Men uansett, jeg må innrømme at jeg etter å ha vært langt nede etter Chelsea begynte å lure på hvorfor jeg gidder å følge med dette laget fra Manchester. Hvorfor følelsene lar seg styre av hvordan en gjeng fremmede folk triller en lærkule på en gressmatte. Jeg har ikke noe svar, det er det nok ikke mange som har, bortsett fra Freud og Platon og de gutta der selvfølgelig. Men kvelden i går viste hvertfall hva relasjoner, hobbyer og følelser kan bety. For min “hobby” fotball har skapte sterke relasjoner til klubben i rødt fra Manchester, noe som igjen viser igjen i følelsene, og det er herlig. Opp og nedturer møter vi alle i livet, men det kan være greit å la seg affektere av andres opp og nedturer i blant. Bare for å smake litt på det, kjenne det på humøret og kroppen… Jeg skriver meg helt bort og har mistet tråden jeg egentlig skulle holde godt fast i, we blogs!